NKPs valgbrosjyre

Monopolkapitalismen, anført av USA opplever nå sin alvorligste krise. Krisa er en systemkrise, dvs. det er en krise som er en del av det kapitalistiske samfunnssystemet selv.

Roten til krisa er utbyttingen av arbeiderklassen. Kapitalistenes strev etter maksimal profitt er systemets drivkraft. Under monopolkapitalismen spiser de sterkeste de svakere.

Den vitenskaplig tekniske revolusjon sørger for økt effektivitet hvor stadig færre arbeidstakere produserer stadig mer. Arbeidsløsheten stiger på tross av økt produksjon og verdiskapning. For å øke utbyttet presser bedriftseierne lønningene ned eller produksjon flyttes
til fattige land, med dårlig fagorganisering og krav til arbeidsmiljø. Produksjonen øker, men lønningene reduseres. Færre mennesker får råd til å kjøpe varer og tjenester. Det blir mindre avsetning av disse. Vi får en overproduksjon, lagrene fylles og systemet kommer i alvorlig krise. Krisa rammer særlig de fattige land hvor antallet som lider av underernæring og sult har
økt fra 1,0 til 1,2 milliarder mennesker i 2009. De lever i den ytterste nød, men har ikke penger til å kjøpe mat og andre nødvendighetsvarer. Et tydelig bevis på at Kapitalismen har gått ut på dato.

I OECD-landene. Mindre enn halvdelen av veksten stammer altså fra den virkelige vareproduksjonen. I EU har nedbyggingen av den offentlige sektor i begynnelsen av 1990
årene også bidratt til synkende kjøpekraft. Monopolkapitalismen, anført av USA opplever nå sin alvorligste krise. Krisa er en systemkrise, dvs. det er en krise som er en del av det kapitalistiske samfunnssystemet selv.

Overproduksjonskrise startet for ca. 40 år siden. Produksjonen økte raskere enn kjøpekraften allerede på 1970-tallet. Folk måtte låne penger. Vi fikk en kraftig økning av kreditt og gjeld. Kredittmarkedene økte med en vekst i de finansielle tjenestene. På slutten av 1980 årene sto disse for ca. 55 % av BNP

For å øke sine profitter har bankene gått inn i spekulasjon på det uregulerte frie internasjonale finansmarkedet. I 2009 utgjør derivater av gjeldsbrev og annet på det uregulerte
internasjonale finansmarkedet 1,5 tusen milliarder US dollar. Dette tallet er 30 ganger større enn hele verdens BNP til sammen. Storfinansen i de store bankene har deltatt i dette pyramidespillet med fiktive verdier, og tjent store profitter. Statene må inn og redde bankene fra konkurs, ved å sprøyte inn enorme summer av offentlige midler.
Dette er en omfordeling til storfinansen av våre penger, pengene som skulle brukes til elementære menneskelige behov. I Norge har regjeringen sprøytet
inn 500 milliarder for å sikre de norske bankene.
Til sammenlikning har den norske regjeringa kun bevilget 20 milliarder til kommunene som skal gå til direkte investeringer som kan gi arbeid..

Kapitalismens krise kan ikke løses innenfor systemet. USA har kun sin styrke i en overlegen militærmakt. De vil fortsette sin krigsproduksjon og utvide sine imperialistiske røverkriger for å sikre strategisk kontroll med energi og økonomi. Norge er storleverandør av dødelig krigsmateriell (jfr. Israels barbariske folkemord i Gaza). De borgerlige og sosialdemokratiske systempartiene vil fortsatt lojalt støtte den USA-ledede Nato-imperialismens internasjonale trusseløvelser og røvertokter. Militæropprustningen rettet mot ”terrorisme” og terrorlovgivning i USA og Europa er en del av en fascistisk samfunnsutvikling i den kapitalistiske verden. Alt tyder på at denne makta vil brukes i forfølgelse og undertrykking av politisk aktive i arbeiderklassen, øke rasisme og antikommunisme (nylig vedtatt i OSSE).

Den 30/9 2008 rapporterte avisen Army Times at en hel armebrigade var flyttet fra Irak tilbake til USA bl.a. for på permanent basis å møte sivil uro og demonstrasjoner, og at nok en brigade vil bli trukket tilbake fra Irak, med samme oppgave. I følge USAs Krigshøgskole skal forsvarsdepartementet koordinere kreftene for å sikre den politiske makten dersom det skulle utvikle seg sivile konflikter eller uro i flere delstater eller over hele landet. Dette betyr at i USA er overklassen innstilt på å innføre militærdiktatur.

Kamp mot kapitalismens krise er samtidig en kamp mot denne antidemokratiske, undertrykkende og fascistiske utviklingen. Krisa kan kun overvinnes gjennom hard og bevisst politisk kamp, ved å innføre sosialismen og frata den lille minoriteten; monopolborgerskapet eiendomsretten til produksjonsmidlene og kontrollen med finanser og storindustrien.