Østfold NKP

15. august 1889 ble William Mikalsen født i et lite, lavt trehus i Myragata i Fredrikstad. Da William var et par år gammel, flyttet familien opp elva, til Sannesund. Strøket rundt Spikerbukta ble Williams barndomsrike. Og der bor han ennå*, riktignok litt høyere opp, på selve Alvimhaugen. Adressen Ekegaten 9 har han hatt de siste 60 årene.
Faren var sjømannen som gikk i land og ble sjauer og avholdsmann. Moren, Maren, et drivende godt menneske styrte ungeflokken gjennom tykt og tynt og formante de fire søstrene: - Dere må være snille mot William, husk han er gutt.
Miljøet i Sannesund var fargerikt, hardt og humørfylt - preget av savn og samhold. I dag ligger Spikeren øde og tom - da århundredet var ungt lå seilskutene tett i tett og fremmede tungemål svirret: - Very well, thank you, si, senor. Og lossedrammene kunne sitte tett, så engstelige sjauermadammer kikket fra kjøkkenvinduet: - Kommer ikke snart kællen opp fra brygga?
Sjøen fristet, men Maren sa plent nei. Første jobben ble å dra kjerra for kjøpmann Einar Olsen. Samtidig ble studiene gjort unna ved Alvimhaugen universitet. Istedet for å klatre seglskuteriggen ble det å entre lysstolper som linjemontør i Tune E-verk.
Og det ble politikk. Diskusjonen gikk sterkt i Sannesund sosialistiske ungdomslag. Det var tre sosialistiske partier å velge mellom. - Da samlinga kom i 1927 og skjedde til høyre, gikk jeg til venstre og ordnet medlemskapet i NKP. Det betydde og betyr rett og slett at jeg tok parti for de som er utbyttet og undertrykt.

Mot streikebrytere og statspoliti
Konfrontasjonene kunne bli harde. I 1927 sto lensearbeiderne langs Nedre Glomma i kamp. Striden gjaldt organisasjonsretten. Trelastbaronene trakk inn streikebrytere. Fra hele distriktet, til fots eller på sykkel, dro arbeidsfolk oppover for å hilse på streikebryterpakket. William var med. - Vi måtte ha båter for å komme i nærheten av streikebryterne. Vi tok hver vår båt, det var 9-10 mann i hver - de var fullastet og så rodde vi rundt og sa det vi mente vi burde si til disse folkene som jobbet. Det krydde av politi der oppe: Oslopoliti og statspoliti og senere på dagen da jeg satt arrestert hørte jeg en av statspolitifolkene si: - Jeg håper inderlig vi slipper å ringe etter de militære fra festningen på Mysen.
Under konfrontasjonen ute ved lensene kantrer en av båtene og synker og William havner i Glomma. - Jeg er ikke akkurat noen mesterskapssvømmer, og det var hard strøm og greier. Så jeg kom meg opp i den første båten, men der for en Oslopolitimann løs på meg og dengte og slo meg i hodet med kølla. Jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å beskytte hodet da, vet du ... jeg så blant annet Skiptvedtlensmannen slå etter de som lå og svømte med en høy åre. Hadde de fått den i hodet, hadde det vært takk og farvel.
William og flere med ham ble arrestert ved Nes lense. På politikammeret i Sarp får William lagt foran seg en erklæring der han forplikter seg til ikke å vise seg på steder der det pågikk arbeidskonflikter. Undertegnet han, slapp han ut. William undertegnet ikke. Men de slapp han likevel. Politiet hadde fått nyss om at Samorganisasjonen ville arrangere stordemonstrasjon utenfor stasjonen. Og det ville man for enhver pris unngå - så spent var situasjonen.