Velkommen
til laget
i Østfold NKP
Bilder fra
1. mai
i Fredrikstad
Til
toppen
Dramaet ved Kroksund
Utdrag fra boka:
De norske kommunistenes motstandskamp 1940 -
1945
Informasjonsforlaget, ISBN 82-994859-0-8
Av:
Birger Bakken, Reidar Larsen, Arne Jørgensen, Åge
Fjeld
Torkel Fornes sa tvert nei til planen ...- S.
171-174.
Flyktningar til Sverige 1943-45 / Ragnar Ulstein.
Oslo :
Samlaget, 1975.
339 s. : pl. : ill., kart. - (Svensketrafikken ; 2)
ISBN
82-521-0499-1
Avsnitt fra kapittel 6: Tungt døgn. - S. 161-189
Dramaet ved Kroksund
For at leserne skal få en
følelse av den intense spenninga og dramatikken som kunne oppstå i forbindelse
med flyktningetransportene, har vi tatt med et avsnitt fra Ragnar Ulsteins bok
om flyktningerutene i Østfold. 3*)
Det har kommet to lastebiler med omlag 40
flyktninger fra Oslo. De har møtt kurerer og losen som skal føre dem over
grensa. De har imidlertid fått vite at Grepo og grensepolitiet snuser i området,
og diskuterer hvilken rute de skal velge:
"Torkel Fornes sa tvert nei til
planen. Den sjansen vil han aldri ta, å kjøre alle disse folka forbi krysset ved
Kroksund. Her hadde av og til grensepolitiet vaktposter. Det skulle vere to man
postert ved Kroksund. To var også postert i Hemnes, i Trøgstad og på Ørje. Den
ene av Grepo-mennene i Ørje var fallen i kamp med Knut Mathiesen tidligere på
kvelden.
Ole Burås kjørte ofte forbi krysset ved Kroksund til og frå arbeid,
og hadde ikkje sett noe farlig der det kunne stemme. Gestapofolka var særleg
opptatt av å kontrollere trafikken ved ferja som gikk over sundet. Så Burås
meinte at en trygt kunne kjøre. Han ville nødig ta dette svære følgjet med alle
slags folk inn over skogen. Dei diskuterte dette fram og tilbake og vart ikkje
samde.
Torkel Fornes rusla bort til sjåføren frå Oslo: Var det så at dei
hadde planlagt å kjøre om Kroksund? - Ja, Burås meinte at det ikkje var farleg.
Å, det kunne vere farleg nok. Sjåførane Ragnvald Thoresen og Felldal sa at dei
nødig kjørte lenger, helst ville dei rå til at ein kjørte flyktningane tilbake
til Oslo. Men vakten meinte at slik situasjonen var, måtte ein ta sjansen og
køyre dei mot grensa. Det vart ein heit diskusjon, og ikkje råd å bli
samde.
Bjarne Eidsvold meinte at når ein erfaren skogsmann som Ole Burås sa
at det var for blautt i skogen, fekk ein høyre på han. Men Torkel holdt på sitt
og fråsa seg alt ansvar om dei skulle velje landevegen. Ein kurer i følgjet,
Marit Nesse, sa at ho hadde gått til fots strekningen over skogen til grensa og
visste kva det var. Og den vegen ville ho ikkje gå dersom koner og barn skulle
vere med. Diskusjonsemnet var velkjend for alle losar i Norge - skulle dei ta
den tunge, trygge ruta over skog og fjell, eller den lette, utrygge ruta på
vegen?
Historien fortsetter her