Østfold NKP

Gauslå ønsket å treffe folk fra ungdomslagene. Det hadde vært gnisninger mellom kommunistene og oss under Finlandskrigen. Nå måtte vi legge bort slikt, nå var oppgaven å knuse nazismen og få tyskerne ut av Norge: - Nå er det ikke våre egne kapitalister som er hovedmotstanderen, sa Gauslå, - nå må vi vende våpnene mot tyskere og nazister. Jeg husker tydelig ordene til Gauslå. Han var klar i tanken, tydelig i ordene, han ga på en måte startsignalet for motstanden i distriktet. Senere, i 1943, falt Gauslå i kamp mot tyskerne.
Ei lita gruppe eller celle, mest ungdomslagsfolk, begynte å treffes regelmessig på losje St. Hans. Vi kom spredt og gikk spredt, selv om vi var blant venner, var det best å ikke vekke oppsikt. Vi holdt heller ikke møter lenger i forværelset eller salen, men bak nedrulla blendingsgardiner i det små styrerommet i annen etasje. Av de som satt rundt bordet husker jeg Karsten Johansen, Morten Nilsen, Harald Hansen, Sigurd Gustavsen, Arne Molteberg, Birger Syversen, Sigurd Hansen. Vi studerte dialektikken og den historiske materialisme og som studiemateriell brukte vi blant annet Trond Hegnas artikkel i Arbeidernes leksikon. Karsten Johansen var studieleder, en klartenkt, rolig type som hadde hatt lektor Jens Jenssen som lærer. I partiet og ikke på skolen, for det var de færreste på Nabbetorp som hadde råd til å sende ungene over elva på Middelskolen.
Karsten Johansen sa: - Det er ikke nok å tro at vi har rett og vi vil seire og nazismen vil tape. Vi må vite hvorfor, og derfor er vi samlet her.

- Jeg møtte opp i Gamlebyen om morgenen 9. april. Det var stor forvirring, noen sang Ja vi elsker og Gud signe vårt dyre fedreland og jeg fikk ordre om å kjøre regimentsarkivet opp til Katrineborg. Noen uniform fikk jeg ikke og noen krig var jeg ikke med i, men etter et par dager kom det telefon til baker Bøckmann: - Kjør bilen over grensen så tyskerne ikke får tak i den. Jeg rakk å gjemme unna protokollene til ungdomslaget bak noen planker i skjulet på losjen før bilen og jeg dro over til Sverige. Bilen ble stanset i et skauholt og jeg havna på et teglverk. Svenskene var greie nok, men arbeidstakta var annerledes enn på Narnte: - Arbeta, ni jäklar, i graven får ni vila! Etter 3 måneder hadde jeg fått nok og dro hjem. Det var rart å se de grønne trampe omkring i Fredrikstad - det du før hadde lest om i bøker på studiesirkelen, var blitt virkelighet. Folk hang med hue og på Nabbetorp var det lite liv i laget. En begynte jo å fundere på hva en kunne gjøre for å få tyskerne ut av landet igjen. Allerede tidlig på høsten 1940 hadde Arne Pettersen fra det kommunistiske ungdomsforbundet vært her nede. Senere kom Rolf Gerhardsen fra AUF og ordna et møte i Kiæråsen. Der var ikke jeg, men litt senere kom Arne Gauslå, formann i Norges Kommunistiske Ungdomslag og Arne Molteberg, Karsten Johansen og jeg traff han hjemme hos Molteberg.

Etter 9. april 1940 flytta ungdomslaget på Losje St. Hans virksomheten en trapp opp og en trapp ned. Rundt bordet i styrerommet møttes den illegale gruppa til studier i dialektikk, på madrasser på gulvet sov flyktninger på vei til Sverige og friheten. I kjelleren sto radioen av merket Tungsram innstilt på Moskva og London. Angell Simensen var begge steder.